Category Archives: Personlig

IMG_5372

Norsk nok?

Det er klart det skaper endel utfordringer i samfunnet vårt når vi får flere og flere innvandrere, men det gir oss også noen nye muligheter. Noen av disse mulighetene er:

  • Vi lærer mer om andre kulturer
  • Jobber som ikke nordmenn vil ha, blir faktisk besatt av noen
  • Vi lærer om oss selv, og får muligheten til å utvikle oss

Men, jeg skal være ærlig: Det bringer også med seg noen problemer. Noen av disse er:

  • Økt segregering
  • Økt kriminalitet
  • Økte motsetninger

Jeg skal ikke diskutere for eller imot her, jeg bare konstaterer at det finnes både muligheter og utfordringer.

Det jeg derimot skal gjøre er å stille spørsmålet, hvem er norsk nok?

I debatten som skapes rundt at man ønsker å få ut invandrere som ikke bør være her snakkes det mye om 1. generasjons, 2. generasjons innvandrer også videre. Dette opptar meg litt. Når enkelte også snakker om barnebarn til innvandrere som innvandrere, da sliter jeg litt. Hvor langt skal man gå?

Hvem er egentlig Norsk Nok?

Min kone kom til Norge som del av et utvekslingsprogram mellom en kommune i Romania og Fjell kommune i Norge, hun var da 16 år. For alle formål anser jeg min kone som norsk, men jeg kan selvsagt gå med på at hun er innvandrer så lenge hun er født i et annet land. Det jeg derimot sliter med er at mine barn skal være innvandrere i manges øyne. Ikke det at det betyr noe for min del, eller deres del, da vi alle er av den oppfatning at verdien til en “etnisk nordmann” og til en innvandrer i våre øyne er like, men det er det visstnok ikke alle andre som mener. Når vi ser at personer som er født i norge av foreldre som kom til norge som barn, mister statsborgerskapet sitt som følge av påstått løgn fra besteforeldrene da de kom til landet, da kommer mitt spørsmål sterkere opp “Hvem er egentlig Norsk Nok?” Disse barna er på mange måter mer norske enn mine barn.

Jeg har forsøkt å stille disse spørsmålene i debattfelt på nett, hvor innvandring blir diskutert, men når jeg spør hvem som konkret er norsk nok er det plutselig ingen som er interressert i å svare, da fyrer de bare løs med alt annet tull. Jeg vil vite hvem som er norsk nok fordi jeg lurer på om: Kan mine barn plutselig en dag risikere at de mister sitt statsborgerskap fordi noen mener at det har vært en formaliafeil i forbindelse med at min kone kom til Norge som 16-åring, eller at en eller annen mener å ha noen opplysninger om henne som ikke lar seg motbevise, eller verifisere. Så mitt spørsmål fortsetter: Hvem er Norsk Nok?

Hva med Kong Harald, han er sønn av en innvandrer fra Danmark, er han da egentlig Innvandrer, eller er han norsk. I prinsippet når vi snakker om 1. og 2. generasjons innvandrere, så er jo han da 2. generasjons innvandrer. Gikk det helt etter regelverket når hans far og bestefar kom til Norge, eller kan noen plutselig finne en formalia feil der som gjør at Kongen mister statsborgerskapet sitt.

Dere skjønner sikkert at dette er et interressant spørsmål: Hvem er norsk nok? I debattforum har jeg til og med spesifisert det, på følgende måte:

  • Norske foreldre, er du da Norsk Nok?
  • Norske besteforeldre, er du da Norsk Nok?
  • Norske oldeforeldre, er du da Norsk Nok?
  • Ikke muslim, er du da Norsk Nok?
  • Hvit i huden, er du da Norsk Nok?

De to siste her skjønner jeg at ingen TØR å svare ja på, men det er viktig at de som er notoriske innvandringsmotstandere kan svare på disse spørsmålene, hvis ikke vet vi jo ikke hva vi diskuterer, og hvem de mener når som helst kan kastes ut igjen av landet.

Og når det er sagt. Hva med meg? Norske foreldre, norske besteforeldre, norske oldeforeldre, men så er det stopp, titter vi videre på kartet da så begynner det å dukke opp svensker, dansker, engelskmenn, tyskere, nederlendere, portugisere osv. Jo lengre vi går, jo flere utlendinger. Finnes det egentlig noen i Norge som er helt norske?

Jeg for min del vil bare ha et svar, det er litt lettere å forholde seg til da.

20160328_111309

Lykken ligger i det uperfekte

I dagens samfunn virker det litt som alt MÅ være perfekt. Vi ser det spesielt på sosiale medier, “alt” som deles er perfekt. Alle deler perfekte bilder, alle deler perfekte historier. Alt skal være perfekt.

Men, HALLO, virkeligheten er ikke perfekt, virkeligheten er uperfekt. Mesteparten av dagen/uken er bordet et rot, det liggr sko og slenger ved inngangsdøren, kjøkkenet ser ikke ut som vi skal være med på et program på TV. Mesteparten av tiden er det litt rot alle steder. Det er veldig deilig når alt er ryddig, som det er innimellom, men det varer ikke lenge, og huset ser stort sett ikke ut som om man skal ha visning og selge.

20170218_085023

I virkeligheten ser det ofte slik ut hos oss, men det er ikke mangel på lykke av den grunn.

 

 

I virkeligheten har vi noen diskusjoner og er uenige om småting, i virkeligheten ser jeg ofte ut som jeg kunne trengt et par timer hos frisøren, i virkeligheten er de beste klærne å ha på seg de som ser ut som de burde vært kastet.

Når jeg var liten, husker jeg veldig godt når vi var på besøk hos mormor og morfar. På veggen i gangen deres hang et fat med følgende innskrift på “Her er rent nok til å beholde helsen, men rot nok til å beholde lykken“. Når jeg var 10 år ble huset bygget på, og bygget til en generasjonsbolig hvor vi flyttet inn, etter det har jeg aldri sett dette fatet (det forsvant under ombyggingen). Jeg har letet etter det alle tenkelige steder, for det var et viktig symbol for meg. Det viktigste er likevel at jeg kan se det når jeg lukker øynene, selv etter 35 år, og jeg har i meg innholdet i teksten. Så, ja, Lykken ligger i det uperfekte.

 

Gratis 8 stegs guide for å øke lykke og gledefølelsen i hverdagen

IMG_5282

Greit å hetse bloggere

Når jeg leser gjennom kommentarfeltene i forskjellige blogger, er det en ting som peker seg veldig ut: Hets av bloggeren for meningene som bloggeren har.

Når man så leser gjennom denne hetsen, så er det flere ting som går igjen:

  • Hetseren opptrer aldri under fullt navn
    • Dette skyldes selvsagt at vedkommende er fullt klar over at alle egne venner og kjente ville vendt en ryggen om de fikk vite hvordan hetseren opptrådte. Generellt kan man si at dette er mennesker uten “ryggrad” til å kunne stå opp for egne meninger.
  • Skjønt meninger kan man vel knapt kalle det
    • når det bare er oppgulp med karakteristikker av bloggeren på måter som hetseren ikke kan vite om er sanne eller ikke. Sannheten er at hetserne ikke har egne meninger, bortsett fra å mene at alle andre er idioter, tapere ………..
  • Veldig ofte, men ikke utelukkende, er det unge jenter som blir hetset
    • Det er vel litt fordi hetserne tror at de er et lett bytte, og at de har behov for å dytte andre ned (under seg selv, noe som trolig ikke er mulig)

Så til dere hetsere:

  • Identifiser dere, hvis dere ikke tør det så holder dere kjeft.
  • Si hva dere mener, og hvorfor dere er uenig, ikke sleng med leppa og karakteriser personer med andre meninger enn dere selv.
  • Ikke grav dere enda lenger ned i det verdiløse, dere har også en verdi, men slik dere opptrer i dag blir den veldig vanskelig å se.

Til alle dere bloggere:

  • Så lenge det er mange som finner dere interessante nok til å mobbe og hetse, har dere truffet en “nerve”. Dere gjør en god jobb, fortsett med det.
IMG_5072

Mobbing er mitt og ditt ansvar

Bli med på laget, bry deg.

Det starter med at hver og en av oss tar ansvar for hva som skjer rundt oss.

Det største problemet er ikke mobberen, det største problemet er alle som ser og hører, men som ikke vil blande seg. Alle som er passive og tenker at dette må noen andre løse.

VI har alle et ansvar for å si ifra.

Når vi er på bussen, og hører at noen blir mobbet/trakkasert…

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Når vi leser komentarfeltene på sosiale medier og på nettaviser, med nedsettende kommentarer om andre som har kommentert eller om politikere, bloggere, idrettsutøvere…..

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Vær med på laget og bidra til en massiv “Si ifra kampanje”

Kun bevissthet rundt temaet, bevissthet rundt alt som sies og gjøres i hverdagen, kan dette endres. Men det hjelper ikke at en eller to av oss gjør det, vi må være mange.

Bli med på laget, bry deg.

Og husk, vi skal også bry oss om mobberen.

IMG_5072

Kjære Erna Solberg, Mobbing……..

er kanskje det viktigste du kan gjøre til hovedsak i den foranstående valgkampen.

Hovedutfordringen med å få slutt på mobbing blant barn, er at et sted lærer barn å mobbe. Da hjelper det fint lite å sette inn straff eller andre virkemidler mot barn som mobber. Barn vil alltid ta etter voksnes adferd, enten det er ønsket adferd eller uønsket adferd. Skal man få slutt på mobbing blant barn, må man følgelig også få slutt på mobbing blant voksne.

De senere årene har mobbing og trakkasering blant voksne blitt stadig mer synlig, og på enkelte områder virker det som vi alle enten har akseptert at det skjer, eller har resignert i forhold til fenomenet. Så lenge det er så utstrakt mobbing og trakkasering blant voksne får vi ikke bukt med at barn blir eksponert for denne adferden. I dagens samfunn skjer mye av mobbingen via sosiale medier, på mobiltelefoner og debattforumer osv. Alt dette er noe som barn i veldig stor grad bruker, nesten døgnet rundt.

Det er så enkelt å finne eksempler på mobbing, trakkasering og latterliggjøring at man skulle tro det var endel av forventet barneoppdragelse.

– Du kan ta en titt inn på kommentarfeltene til noen av våre største bloggere, de mottar trakkaserende og hatefulle meldinger daglig.

– Du kan også ta en titt på kommentarfeltene i sosiale medier på nyhetssaker om dere politikere. Der synes det som om hele samfunnet mener det er greit å mobbe og trakkasere. Mitt inntrykk er at representanter for alle partier blir utsatt for trakkasering, men at representanter for Frp og AP kanskje er mer utsatt enn andre.

– Videre kan du se på retorikken som dere politikere bruker mot hverandre. Jeg ville i alle fall følt meg trakkasert hvis jeg hadde blitt utsatt for den type personangrep som mange politikere bruker. Det er ikke greit å bruke personkarakteristikker, latterliggjøring og nedverdigende omtaler av noen, ikke engang av politikere. Igjen har jeg inntrykk av at det er politikere fra Frp og AP som blir mest utsatt for dette. Det triste er at det er politikere i alle partier som utsetter andre politikere for dette. DET ER IKKE GREIT.

Jeg er litt usikker på om det er behov for å trekke fram flere eksempler på områder der det mobbes og trakkaseres blant voksne. Hovedbudskapet mitt er at skal vi klare å få bukt med mobbing blant barn, må vi få til en voldsom holdningsendring blant voksne. Det er på tide at vi som er voksne viser oss som voksne og holder oss til sak og ikke person.

Jeg håper, uavheningig av hvordan du griper dette an, at du lykkes. Ingenting ville være bedre for samfunnet.

IMG_5372

Nedtur

Som sagt før. Ingen mennesker har bare oppturer, nedturer er en del av hverdagen og er med på å definere landskapet slik at man forstår og kan sette pris på oppturene.

I snart 20 år har jeg opplevd å brekke eller briste ribbeben 2 til 3 ganger i året, men har ikke gjort noe med det. Det er bare noe som skjer, og litt vondt i noen uker det fikser jeg helt fint (noen ganger er det riktignok mer vondt enn andre ganger). Det bringer med seg litt dårlig søvn, vondt for å le og å hoste, men det verste for meg har vel vært at jeg er nødt til å ta det litt rolig på trening. Alt i alt har det ikke vært problematisk for meg.

Når jeg så brakk et ribbeben i oktober tenkte jeg at nå er det egentlig overmodent for å sjekke om her er noe som ikke stemmer. Så jeg bestemte meg for å bestille en time til legen, etter at det hadde grodd igjen. I slutten av oktober bestilte jeg en time hos legen, og tok opp temaet. Litt forklaring, og det ble tatt noen blodprøver som viste normale resultater. Videre ble jeg henvist til en bentetthetsmåling, som ble gjennomført for 2 dager siden.

Det var da det kom en aldri så liten nedtur. Jeg fikk se resultatene umiddelbart, og de viste at jeg hadde redusert bentetthet. Jeg var forsåvidt forberedt på det på forhånd, men jeg hadde ikke forberedt meg på at den var så mye redusert som den var. Det er på ingen måte dramatisk, men den var så mye redusert at jeg ville blitt diagnostisert med benskjørhet hvis jeg var passert 50 år, heldigvis er jeg bare 45 (menn under 50 år får ikke diagnosen benskjørhet).

Benskjørhet er noe de fleste egentlig tenker er en kvinnesykdom, men det kan like gjerne skje menn. Årsaken til at det er flere kvinner som får det er fordi kroppens tap av benvev hos kvinner er høyere enn hos menn (ca 2% årlig hos kvinner og 1% årlig hos menn etter fylte 50 år).

Nedturen varte ikke lenge, men den satt der i meg på kvelden 4. januar, jeg er jo ikke helt immun selv om jeg vet hvordan jeg skal komme meg forbi slike nedturer. I løpet av kvelden leste jeg meg opp på hva som inneholder hva at mat jeg spiser.

Spørsmålet rundt melk var jo sentralt. Jeg drikker ikke melk, spiser ikke ost eller melkeprodukter daglig. Ikke fordi jeg er dum, eller ikke skjønner bedre, men fordi jeg blir dårlig i magen av det. Jeg drakk mye melk som barn, og da hadde jeg nesten alltid magesmerter, når jeg etterhvert som voksen så sammenhengen reduserte jeg melkebruken. Jeg er dog ikke fanatiker, jeg bruker ost på skive og melk og ost i mat ellers, men har ikke noe stort daglig inntak. Litt magetrøbbel fikser jeg jo.

Hvorfor deler jeg dette med deg?

Vel, i dagens samfunn er det mange mennesker som ikke tåler det ene eller det andre, som er inntollerante for diverse matvarer osv. Det er bare det at det er ikke bare bare å kutte matvarer som vi har behov for, vi må faktisk få i oss de riktige nærinsstoffene på en måte.

Jeg har for lite kalsium i kroppen.

Årsak – for lite melk og melkeprodukter gjennom 20 år (trolig)

Jeg har, og har alltid hatt, et veldig variert kosthold. Det inneholder kjøtt, fisk, grønnsaker, brød osv osv. Jeg har da også alltid tenkt at så lenge kostholdet er veldig variert, og jeg spiser lite ferdigprodukter, får kroppen min de næringsstoffene den trenger, jeg trenger ikke å telle næringsstoffer. Der tok jeg altså grundig feil, en så enkel ting som å redusere på melkeprodukter fordi det ga meg mageproblemer, var nok til å gi meg problemer. Ikke umiddelbart, men over tid. Så tenk på det når du endrer kostholdet, kutter mat du ikke føler at kroppen tåler. Det er ikke bare bare.

Så, hva gjør jeg?

Vel, fastlegen min var veldig rask. Jeg tok bentetthetsmåling 4. januar kl 16:40 på haukeland sykehus. 5. januar kl 12 fikk jeg melding fra min fastlege om at han hadde skrevet ut resept på kalsium og D-vitamintilskudd. Videre blir det sikkert noen flere prøver, men det tar jeg når det kommer.

Det viktige er at allerede på kvelden 4. januar bestemte jeg meg for at dette må jeg behandle som et prosjekt. Jeg er vant med prosjektarbeid, så den innfallsvinkelen passer bra for meg. Prosjektmålet mitt er enkelt: Bentettheten skal være innenfor normalnivåer innen jeg fyller 50 år. Det betyr at jeg må finne ut hvordan jeg får nok kalsium (det har jeg allerede funnet ut), men jeg må også finne ut om kroppen får alt den trenger for at den skal kunne ta opp kalsiumet (D-vitamin kan være et problem her, naturlig D-vitamin fra solen får vi jo ikke så mye av i Bergen, så da er det fet fisk og tilskudd som er tingen).