Category Archives: Personlig

Innlegg 23

Takknemlighet er ferskvare

Akkurat som brød og fisk, er følelser ferskvare. Den gode følelsen du hadde i sted kan bli kastet overbord av at en bil suser forbi i det du tar første skritt ut i overgangen for å krysse veien. Det skal så lite til, og veldig ofte føler du kanskje at det meste er helt utenfor din kontroll.

Men kanskje er det ikke det likevel:

En av de viktigste følelsene vi kan dyrke for å føle oss bra er takknemlighet. Den er også ferskvare, i det øyeblikket du slutter å dyrke den, eller glemmer at du har ting å være takknemlig for, går det raskt nedover med den gode følelsen.

Derfor er det viktig, hvis du, som jeg, ønsker å ha gode følelser mesteparten av tiden, å ha et bevisst forhold til det å være takknemlig. Det kan du f.eks ha på denne måten:

Uttrykk takknemlighet

Og du kan gå lengre enn det. Ikke bare se på hva du har å være takknemlig for, men se på alt rundt deg og hvordan du kan være takknemlig for alt du møter på i hverdagen. På vei til jobb: “Så fint det har blitt etter at de pusset opp det huset” eller “Jeg er så glad for at jeg sitter på bussen mens det regner ute” eller “så hyggelig det var å treffe en gammel bekjent på bussen som jeg ikke har sett på mange år”.

Det er ingen grenser for hvor mye du kan være takknemlig for, og hvor mye positive tanker dette kan skape hos deg. Det er bare Du som setter begrensningen. Og for at du skal ha de positive, takknemlige følelsene mest mulig, må du være bevisst på dette hele tiden, hver dag, for:

Takknemlighet er ferskvare

20160328_111309

Lykken ligger i det uperfekte

I dagens samfunn virker det litt som alt MÅ være perfekt. Vi ser det spesielt på sosiale medier, “alt” som deles er perfekt. Alle deler perfekte bilder, alle deler perfekte historier. Alt skal være perfekt.

Men, HALLO, virkeligheten er ikke perfekt, virkeligheten er uperfekt. Mesteparten av dagen/uken er bordet et rot, det liggr sko og slenger ved inngangsdøren, kjøkkenet ser ikke ut som vi skal være med på et program på TV. Mesteparten av tiden er det litt rot alle steder. Det er veldig deilig når alt er ryddig, som det er innimellom, men det varer ikke lenge, og huset ser stort sett ikke ut som om man skal ha visning og selge.

20170218_085023

I virkeligheten ser det ofte slik ut hos oss, men det er ikke mangel på lykke av den grunn.

 

 

I virkeligheten har vi noen diskusjoner og er uenige om småting, i virkeligheten ser jeg ofte ut som jeg kunne trengt et par timer hos frisøren, i virkeligheten er de beste klærne å ha på seg de som ser ut som de burde vært kastet.

Når jeg var liten, husker jeg veldig godt når vi var på besøk hos mormor og morfar. På veggen i gangen deres hang et fat med følgende innskrift på “Her er rent nok til å beholde helsen, men rot nok til å beholde lykken“. Når jeg var 10 år ble huset bygget på, og bygget til en generasjonsbolig hvor vi flyttet inn, etter det har jeg aldri sett dette fatet (det forsvant under ombyggingen). Jeg har letet etter det alle tenkelige steder, for det var et viktig symbol for meg. Det viktigste er likevel at jeg kan se det når jeg lukker øynene, selv etter 35 år, og jeg har i meg innholdet i teksten. Så, ja, Lykken ligger i det uperfekte.

 

Gratis 8 stegs guide for å øke lykke og gledefølelsen i hverdagen

IMG_5282

Greit å hetse bloggere

Når jeg leser gjennom kommentarfeltene i forskjellige blogger, er det en ting som peker seg veldig ut: Hets av bloggeren for meningene som bloggeren har.

Når man så leser gjennom denne hetsen, så er det flere ting som går igjen:

  • Hetseren opptrer aldri under fullt navn
    • Dette skyldes selvsagt at vedkommende er fullt klar over at alle egne venner og kjente ville vendt en ryggen om de fikk vite hvordan hetseren opptrådte. Generellt kan man si at dette er mennesker uten “ryggrad” til å kunne stå opp for egne meninger.
  • Skjønt meninger kan man vel knapt kalle det
    • når det bare er oppgulp med karakteristikker av bloggeren på måter som hetseren ikke kan vite om er sanne eller ikke. Sannheten er at hetserne ikke har egne meninger, bortsett fra å mene at alle andre er idioter, tapere ………..
  • Veldig ofte, men ikke utelukkende, er det unge jenter som blir hetset
    • Det er vel litt fordi hetserne tror at de er et lett bytte, og at de har behov for å dytte andre ned (under seg selv, noe som trolig ikke er mulig)

Så til dere hetsere:

  • Identifiser dere, hvis dere ikke tør det så holder dere kjeft.
  • Si hva dere mener, og hvorfor dere er uenig, ikke sleng med leppa og karakteriser personer med andre meninger enn dere selv.
  • Ikke grav dere enda lenger ned i det verdiløse, dere har også en verdi, men slik dere opptrer i dag blir den veldig vanskelig å se.

Til alle dere bloggere:

  • Så lenge det er mange som finner dere interessante nok til å mobbe og hetse, har dere truffet en “nerve”. Dere gjør en god jobb, fortsett med det.
IMG_5072

Mobbing er mitt og ditt ansvar

Bli med på laget, bry deg.

Det starter med at hver og en av oss tar ansvar for hva som skjer rundt oss.

Det største problemet er ikke mobberen, det største problemet er alle som ser og hører, men som ikke vil blande seg. Alle som er passive og tenker at dette må noen andre løse.

VI har alle et ansvar for å si ifra.

Når vi er på bussen, og hører at noen blir mobbet/trakkasert…

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Når vi leser komentarfeltene på sosiale medier og på nettaviser, med nedsettende kommentarer om andre som har kommentert eller om politikere, bloggere, idrettsutøvere…..

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Vær med på laget og bidra til en massiv “Si ifra kampanje”

Kun bevissthet rundt temaet, bevissthet rundt alt som sies og gjøres i hverdagen, kan dette endres. Men det hjelper ikke at en eller to av oss gjør det, vi må være mange.

Bli med på laget, bry deg.

Og husk, vi skal også bry oss om mobberen.

IMG_5372

Nedtur

Som sagt før. Ingen mennesker har bare oppturer, nedturer er en del av hverdagen og er med på å definere landskapet slik at man forstår og kan sette pris på oppturene.

I snart 20 år har jeg opplevd å brekke eller briste ribbeben 2 til 3 ganger i året, men har ikke gjort noe med det. Det er bare noe som skjer, og litt vondt i noen uker det fikser jeg helt fint (noen ganger er det riktignok mer vondt enn andre ganger). Det bringer med seg litt dårlig søvn, vondt for å le og å hoste, men det verste for meg har vel vært at jeg er nødt til å ta det litt rolig på trening. Alt i alt har det ikke vært problematisk for meg.

Når jeg så brakk et ribbeben i oktober tenkte jeg at nå er det egentlig overmodent for å sjekke om her er noe som ikke stemmer. Så jeg bestemte meg for å bestille en time til legen, etter at det hadde grodd igjen. I slutten av oktober bestilte jeg en time hos legen, og tok opp temaet. Litt forklaring, og det ble tatt noen blodprøver som viste normale resultater. Videre ble jeg henvist til en bentetthetsmåling, som ble gjennomført for 2 dager siden.

Det var da det kom en aldri så liten nedtur. Jeg fikk se resultatene umiddelbart, og de viste at jeg hadde redusert bentetthet. Jeg var forsåvidt forberedt på det på forhånd, men jeg hadde ikke forberedt meg på at den var så mye redusert som den var. Det er på ingen måte dramatisk, men den var så mye redusert at jeg ville blitt diagnostisert med benskjørhet hvis jeg var passert 50 år, heldigvis er jeg bare 45 (menn under 50 år får ikke diagnosen benskjørhet).

Benskjørhet er noe de fleste egentlig tenker er en kvinnesykdom, men det kan like gjerne skje menn. Årsaken til at det er flere kvinner som får det er fordi kroppens tap av benvev hos kvinner er høyere enn hos menn (ca 2% årlig hos kvinner og 1% årlig hos menn etter fylte 50 år).

Nedturen varte ikke lenge, men den satt der i meg på kvelden 4. januar, jeg er jo ikke helt immun selv om jeg vet hvordan jeg skal komme meg forbi slike nedturer. I løpet av kvelden leste jeg meg opp på hva som inneholder hva at mat jeg spiser.

Spørsmålet rundt melk var jo sentralt. Jeg drikker ikke melk, spiser ikke ost eller melkeprodukter daglig. Ikke fordi jeg er dum, eller ikke skjønner bedre, men fordi jeg blir dårlig i magen av det. Jeg drakk mye melk som barn, og da hadde jeg nesten alltid magesmerter, når jeg etterhvert som voksen så sammenhengen reduserte jeg melkebruken. Jeg er dog ikke fanatiker, jeg bruker ost på skive og melk og ost i mat ellers, men har ikke noe stort daglig inntak. Litt magetrøbbel fikser jeg jo.

Hvorfor deler jeg dette med deg?

Vel, i dagens samfunn er det mange mennesker som ikke tåler det ene eller det andre, som er inntollerante for diverse matvarer osv. Det er bare det at det er ikke bare bare å kutte matvarer som vi har behov for, vi må faktisk få i oss de riktige nærinsstoffene på en måte.

Jeg har for lite kalsium i kroppen.

Årsak – for lite melk og melkeprodukter gjennom 20 år (trolig)

Jeg har, og har alltid hatt, et veldig variert kosthold. Det inneholder kjøtt, fisk, grønnsaker, brød osv osv. Jeg har da også alltid tenkt at så lenge kostholdet er veldig variert, og jeg spiser lite ferdigprodukter, får kroppen min de næringsstoffene den trenger, jeg trenger ikke å telle næringsstoffer. Der tok jeg altså grundig feil, en så enkel ting som å redusere på melkeprodukter fordi det ga meg mageproblemer, var nok til å gi meg problemer. Ikke umiddelbart, men over tid. Så tenk på det når du endrer kostholdet, kutter mat du ikke føler at kroppen tåler. Det er ikke bare bare.

Så, hva gjør jeg?

Vel, fastlegen min var veldig rask. Jeg tok bentetthetsmåling 4. januar kl 16:40 på haukeland sykehus. 5. januar kl 12 fikk jeg melding fra min fastlege om at han hadde skrevet ut resept på kalsium og D-vitamintilskudd. Videre blir det sikkert noen flere prøver, men det tar jeg når det kommer.

Det viktige er at allerede på kvelden 4. januar bestemte jeg meg for at dette må jeg behandle som et prosjekt. Jeg er vant med prosjektarbeid, så den innfallsvinkelen passer bra for meg. Prosjektmålet mitt er enkelt: Bentettheten skal være innenfor normalnivåer innen jeg fyller 50 år. Det betyr at jeg må finne ut hvordan jeg får nok kalsium (det har jeg allerede funnet ut), men jeg må også finne ut om kroppen får alt den trenger for at den skal kunne ta opp kalsiumet (D-vitamin kan være et problem her, naturlig D-vitamin fra solen får vi jo ikke så mye av i Bergen, så da er det fet fisk og tilskudd som er tingen).