Category Archives: Reise

img086

Løping er mer enn trening

For mange løpere om ikke de fleste, er løping mer en livsstil enn trening.

Noen løper til jobb og hjem igjen daglig, andre stikker innom treningssenteret og løper på tredemølle. Noen har hyppige løpeturer på fjellet, mens andre igjen er med i løpegrupper som løper i asfaltjungelen.

Det er mange forskjellige varianter, men det som går igjen er at de fleste opplever at hvis de ikke får løpt er ikke uken fullkommen.

Om noen uker er det Bergen City Marathon, et løp som de siste årene har fått med seg mange mennesker. Det er en egen stemning ved slike løp. Selv har jeg aldri løpt Bergen City, for meg er løpsopplevelsen størst når jeg får løpe sammen med min kone på landeveien eller i skogen, med stillheten rundt oss.

Jeg vil likevel anbefale Bergen City Marathon til alle som ønsker å bli med på løpesirkuset. Det kan være med på å gi den stemningen og det givet rundt løpingen som du trenger for å bli bitt av basillen (hvis du ikke allerede er bitt). I går kveld var Dawy Watne, Bjørn Tore Taranger, Kirsten Marathon Melkevik og Thor Gotaas samlet på Litteraturhuset for å snakke om løping og Bergen City Marathon. Det kan være interessant å lese historiene om hvordan Bjørn Tore og Kirsten ble løpere, og det kan være en inspirasjon for mange som har tenkt at løping ikke passer for akkurat meg.

En annen ting med løping som jeg syns er veldig greit, er at det er en rask måte å komme frem på. Spesielt når du er på storbyferie. I stedet for å gå, ta T-bane eller buss, har jeg og min kone flere ganger hatt med løpeskoene, og løpt rundt i byene vi er på ferie i. Da får man sett så mye mer, og får en helt annen opplevelse enn det man får med andre transportmidler. Blant annet er vi veldig glad i å se parkene i de store byene, og noen av disse er veldig store. De å kunne være midt i en millionby, men samtidig kunne jogge rundt i stillhet i en stor park er en sann nytelse. Her fra Madrid:

IMG_5298

IMG_5176I denne parken var også avslutning/målgang for Madrid Marathon

Når du ser disse bildene er kanskje ikke første tanken at man er midt inne i en millionby, men det er man.

Lange løpeturer på fjellet er også en opplevelse som du bør få med deg. Det er noe eget ved følelsen av å nærmest fly bortover, når man er høyt oppe i fjellet. Man tar inn naturen på en mer intens måte. Og hvis du ikke ønsker å løpe i ulendt terreng, er det mange alternativer hvor der finnes gode stier og grusveier langt innover i fjellet.

Hva mer kan jeg si, hvis du ikke allerede løper, er det kanskje på tide at du gjør et forsøk. Og ikke gi opp om du ikke får godfølelsen med en gang. Gi det noen uker eller måneder først, så kanskje skjer det noe magisk.

Du kan for øvrig lese om hvordan du kan komme i gang her:Kom i gang med løping

 

 

 

20160328_101327

Bucuresti – en vakker by

Alle har sine bilder av Romania, jeg husker bildene fra barnehjemmene som kom i mediene i 1989 når jernteppet falt. Alle har sett tiggerne på gaten hjemme, fattige sigøynere som reiser til hele vest-Europa for å tigge. Men Romania er så mye mer.

20160328_104241 20160328_104937

Vårblomstring i parken. Bucuresti har fantastisk flotte parker, fridagene vrimler det av mennesker i parkene. I dag er det hverdag her, så i dag er det rolig. I parken Herastrau er det store områder som brukes til løpeturer, gåturer, rulleskøyter, sykkelturer. Det er flere lekeområder for barn, og en stor innsjø som det sommerstid kan leies båt på. Det er vanskelig for meg å si noe om størrelsen på parken, men jeg vil tro at det hadde vært en smal sak å arrangere maraton der, uten å løpe samme sted to ganger.

20160328_102202

Byen for øvrig er full av historie. Her er mange gamle byggninger, og da snakker jeg om byggninger som er bygget før 2. verdenskrig. Det kommer helt tydelig frem at man har den stilen som er fra før krigen, den stilen som er fra kommunistperioden og den stilen som er fra de siste 25 årene. Dessverre er det slik at en god del av de virkelig gamle herskapsboligene fra før krigen, ser ut til å ha blitt forlatt etter krigen og har stått til forfall etterpå. Det er litt trist, for man ser helt tydelig spor av gammel storhet. Noen er til og med grodd inne bak trær og busker slik at man får en assosiasjon til Tornerose. Uansett, alt i alt er det å gå gatelangs i Bucuresti som å gå gatelangs gjennom mer en 100 års historie. I tillegg ser man litt av dagens samfunn, der  det skifter mellom stor rikdom og stor fattigdom. Det er en tankevekker hvor stor forskjellene er, samtidig er det en enda større tankevekker at forskjellene i Romania er små i forhold til mange andre land (deriblant USA og Kina) som er økonomiske supermakter.

Skal du på storbyferie og har lyst til å oppleve noe annerledes, er Bucuresti et sted å anbefale. Unngå å bo i området rundt jernbanestasjonen, ikke fordi det ikke er fine hoteller der, men rett og slett fordi det er et av de mest forfalne områdene, noe som kan skape et inntrykk av at hele byen er det. Velg et hotell i området rundt palasset eller Herastrau parken.

20160328_111309

Jeg måtte bare ha med dette bildet. En liten hytte inne i parken, som mest av alt gir meg en følelse og assosiasjon til eventyrverden.

Ha en fin dag.

20160327_161024

Det har sine sider

Å reise.

Nå er jeg på tur alene, og da setter jeg meg ikke akkurat inn på en topp restaurant for å spise middag. Jeg gikk litt rundt, hadde ikke lyst å spise på noe gatekjøkken (dette inkluderer Mc og Subway m.fl), men å gå på en fin restaurant aleneee fristet heller ikke, så jeg fant en mellomting, en liten veldig enkel restaurant med enkle rumenske retter. Jeg ser på hva de har og tenker at noe så enkelt som rumenske pølser (og det er ekte pølser, slike får man ikke i Norge) med bønner og kålsalat. Enkelt, men definitivt rumensk, og ganske mye mat.

Jeg sitter meg ved et bord ved vinduet ut mot gaten, og spiser. Etter en stund er jeg mett, og det er mer igjen, men jeg blir sittende en stund. Jeg sitter litt i min egen verden, sjekker face og plutselig blir jeg “vekket” av en jente rundt 10 år som banker på vinduet. Hun signaliserer at hun vil ha resten av maten som jeg ikke har spist. Hvordan verden er blir plutselig så virklig, her står et barn som etter utseendet å dømme trolig lever på gaten og vil ha restene fra de “rikes bord”. Jeg snur meg og ser etter personalet, de har også sett jenta og virker ikke videre glad for det, men de gjør ingenting. Så jeg tenker “skit i det” og vinker jenta inn. Hun får med seg resten av maten i et papir. Både jeg og jenta går derfra igjen.

Det er veldig uvant for oss i Norge å se slikt, men det skyldes ikke at jeg er i et veldig fattig land, for det er jeg ikke. Romania er blant de 30% rikeste landene i verden, det er bare det at konrastene er større. Hjemme hadde vi ikke akseptert dette, men vi aksepterer det likevel så lenge vi ikke ser dem.

Når jeg går tilbake til hotellet tenker jeg over hvor gammel jenta var. Dette var en jente som var flere år yngre enn min yngste datter, når den tanken kommer klarer jeg ikke å unngå at det kommer noen tårer. Jaja, så har hun i alle fall fått litt mat i dag, men det gjør det ikke noe mindre vondt å tenke på.

Det har sine sider å reise. Man får se mye, og man forstår at det vi har i Norge er hinsides hva de fleste i verden kan drømme om. Og likevel er det mange i Norge som ikke gjør annet enn å klage, hmmm…….

20160327_113057

Jeg elsker å reise

Ut og se verden. Det behøver i grunnen ikke å være lange turen. Den gode følelsen starter når jeg har satt meg ned på flyplassen og venter på ombordstigning på første flyet.

I dag er det litt tidlig, 6:15 flyet fra Flesland til Amsterdam, men likevel……………

Det er noe eget, uforklarlig ved å sitte på flyplassen. Selv om flyplasser ofte er urolige steder, senker det seg en egen ro over meg.

Denne gangen er det ikke noen lang tur, jeg flyr til Bucuresti i dag, i morgen kommer mine svigerforeldre til Bucuresti og tirsdag er de med meg tilbake. Det er litt slik når de trekker på årene og ikke snakker andre språk enn Rumensk, da er det ikke noe greit for dem å reise alene. Så jeg henter dem, slik at de får oppleve konfirmasjonen til yngste barnebarnet om 4 uker.

Ettermiddagen i dag, og formiddagen i morgen blir dermed brukt til å se litt av byen Bucuresti. Jeg har vært der et pr ganger før, men det er en stor by, så vi får se om jeg får sett noe nytt av den denne gangen. For dere som ikke har vært i Romania må jeg bare anbefale å reise dit, ikke nødvendigvis til Bucuresti, men til fjellene og rundt om i landet. Det er et fantastisk flott land.

Tilbake til det å reise. Noen av de beste opplevelsene har jeg når vi er på bobiltur i Europa. Vi er da min kone og meg, sammen med jentene. Nå er det slik at hun eldste er blitt voksen og ikke er så ofte med, men vi har da flere ganger hatt med bestevenninen til vår yngste datter, og det gjør turen ekstra koselig. Vi er ikke noen luksusmennesker, noe som passer godt når man er på bobiltur. Hadde det vært opp til meg hadde vi vært å tur i bobilen hele tiden. Det spesielle med å reise rundt slik er at du kan bare stoppe noen dager når du kjører forbi et sted som ser hyggelig ut. Det er nye opplevelser hele tiden, og nye steder hele tiden.

Jeg hører mange mennesker sier at de har vært i Europa og sett det, men da har de ikke prøvd bobilferie, jeg er sikker på at man kan reise rundt å oppleve nye steder hele tiden i årevis på heltid, og fremdeles ikke ha opplevd alt. Men det er min smak, den passer ikke nødvendigvis alle.

Jeg kan visst fortsette uendelig med dette innlegget, kjenner jeg har mye på hjertet når det gjelder reising, og det uten at jeg har skrevet om fjorårets uker i Kina. Jeg tror jeg holder på at det kommer flere reiseinnlegg.

Akkurat nå er jeg i Bucuresti, har vært en tur rundt, og tatt noen bilder. Her kommer et av palasset

20160327_161024

Ha en fortsatt fin dag