20160327_161024

Det har sine sider

Å reise.

Nå er jeg på tur alene, og da setter jeg meg ikke akkurat inn på en topp restaurant for å spise middag. Jeg gikk litt rundt, hadde ikke lyst å spise på noe gatekjøkken (dette inkluderer Mc og Subway m.fl), men å gå på en fin restaurant aleneee fristet heller ikke, så jeg fant en mellomting, en liten veldig enkel restaurant med enkle rumenske retter. Jeg ser på hva de har og tenker at noe så enkelt som rumenske pølser (og det er ekte pølser, slike får man ikke i Norge) med bønner og kålsalat. Enkelt, men definitivt rumensk, og ganske mye mat.

Jeg sitter meg ved et bord ved vinduet ut mot gaten, og spiser. Etter en stund er jeg mett, og det er mer igjen, men jeg blir sittende en stund. Jeg sitter litt i min egen verden, sjekker face og plutselig blir jeg “vekket” av en jente rundt 10 år som banker på vinduet. Hun signaliserer at hun vil ha resten av maten som jeg ikke har spist. Hvordan verden er blir plutselig så virklig, her står et barn som etter utseendet å dømme trolig lever på gaten og vil ha restene fra de “rikes bord”. Jeg snur meg og ser etter personalet, de har også sett jenta og virker ikke videre glad for det, men de gjør ingenting. Så jeg tenker “skit i det” og vinker jenta inn. Hun får med seg resten av maten i et papir. Både jeg og jenta går derfra igjen.

Det er veldig uvant for oss i Norge å se slikt, men det skyldes ikke at jeg er i et veldig fattig land, for det er jeg ikke. Romania er blant de 30% rikeste landene i verden, det er bare det at konrastene er større. Hjemme hadde vi ikke akseptert dette, men vi aksepterer det likevel så lenge vi ikke ser dem.

Når jeg går tilbake til hotellet tenker jeg over hvor gammel jenta var. Dette var en jente som var flere år yngre enn min yngste datter, når den tanken kommer klarer jeg ikke å unngå at det kommer noen tårer. Jaja, så har hun i alle fall fått litt mat i dag, men det gjør det ikke noe mindre vondt å tenke på.

Det har sine sider å reise. Man får se mye, og man forstår at det vi har i Norge er hinsides hva de fleste i verden kan drømme om. Og likevel er det mange i Norge som ikke gjør annet enn å klage, hmmm…….