IMG_5298

Hva er virkelig viktig for deg?

Er det ikke rart at når man spør noen “hvordan går det, hva gjør du på for tiden?”, så får man de samme forutsigbare svarene?

“Jeg har det så travelt”

“Jeg har aldri hatt det så travlet før”

“Jeg har ikke tid til å gjøre det jeg har lyst til”

“Travelt”

Man skulle nesten tro at travelt var viktig, man skulle nesten tro at man ble lykkelig av å ha det travelt. Alle kjenner noen som løper rundt og har det travelt hele tiden, men som ikke får utrettet noen verdens ting.

IMG_6459

 

Og hva er egentlig travelt. Hvis du ikke har vært på undergrunnen i Beijing vet du nok egentlig ikke hva ordet betyr.

 

 

Når du går rundt og har det så travelt, er det på tide å stille spørsmålet: “Hva er viktig?”

“Det er viktig å få gjort ferdig den oppgaven før sjefen kommer tilbake på onsdag”

“Det er viktig å rydde og vaske huset før svigermor kommer på besøk”

Ja, det kan godt hende at slike ting er viktig, men HVA ER VIRKELIG VIKTIG?

Ungene spør deg om du vil være med å spille badmington i hagen en fin vårdag, men du har ikke tid for svigermor kommer på besøk og du må vaske huset. (plutselig er barna blitt voksne og du savner tiden de var små)

Du skulle besøkt bestemor på sykehjemmet, men har ikke tid for du må gjøre ferdig den oppgaven på jobben, til onsdag (tirsdag kveld dør bestemor på sykehjemmet)

HVA ER VIRKELIG VIKTIG?

Det er mye vi synes er viktig der og da, men hva er det som virkelig er viktig når det kommer til stykket?

Det er bare du som kan svare på det spørsmålet, men tenk på dette:

Se fram til du er 90 år, du sitter på sykehjemmet, vet at du ikke har lenge igjen.

  • Hva er du glad du har fått gjort i livet, og hva angrer du på at du ikke gjorde? Hva anbefaler du dine barnebarn/oldebarn å gjøre i livene sine?
    • Det var de virkelig viktige tingene
  • Hva har du gjort og brukt tiden din på, som egentlig ikke spiller noen rolle?
    • Det var de tingene du syntes var viktig underveis, som egentlig ikke var så viktig likevel

Jeg kan selvfølgelig ikke vite hva som er virkelig viktig for deg og hva som egentlig ikke er så viktig. Det jeg derimot vet, er at vi alle gjør ting fordi vi tenker at de er viktig der og da, vi lar oss rive med av alt vi tror er viktig, mens vi ofte tar oss alt for lite tid til å tenke gjennom hva som er virkelig viktig.

Hvis du tar deg tid til å tenke gjennom hva som er virkelig viktig, så vet du til neste gang hva du skal velge å gjøre når noe tilsynelatende viktig står i veien for noe virkelig viktig.

 

Gratis 8 stegs guide for å øke lykke og gledefølelsen i hverdagen

20160328_111309

Lykken ligger i det uperfekte

I dagens samfunn virker det litt som alt MÅ være perfekt. Vi ser det spesielt på sosiale medier, “alt” som deles er perfekt. Alle deler perfekte bilder, alle deler perfekte historier. Alt skal være perfekt.

Men, HALLO, virkeligheten er ikke perfekt, virkeligheten er uperfekt. Mesteparten av dagen/uken er bordet et rot, det liggr sko og slenger ved inngangsdøren, kjøkkenet ser ikke ut som vi skal være med på et program på TV. Mesteparten av tiden er det litt rot alle steder. Det er veldig deilig når alt er ryddig, som det er innimellom, men det varer ikke lenge, og huset ser stort sett ikke ut som om man skal ha visning og selge.

20170218_085023

I virkeligheten ser det ofte slik ut hos oss, men det er ikke mangel på lykke av den grunn.

 

 

I virkeligheten har vi noen diskusjoner og er uenige om småting, i virkeligheten ser jeg ofte ut som jeg kunne trengt et par timer hos frisøren, i virkeligheten er de beste klærne å ha på seg de som ser ut som de burde vært kastet.

Når jeg var liten, husker jeg veldig godt når vi var på besøk hos mormor og morfar. På veggen i gangen deres hang et fat med følgende innskrift på “Her er rent nok til å beholde helsen, men rot nok til å beholde lykken“. Når jeg var 10 år ble huset bygget på, og bygget til en generasjonsbolig hvor vi flyttet inn, etter det har jeg aldri sett dette fatet (det forsvant under ombyggingen). Jeg har letet etter det alle tenkelige steder, for det var et viktig symbol for meg. Det viktigste er likevel at jeg kan se det når jeg lukker øynene, selv etter 35 år, og jeg har i meg innholdet i teksten. Så, ja, Lykken ligger i det uperfekte.

 

Gratis 8 stegs guide for å øke lykke og gledefølelsen i hverdagen

Innlegg 11

Slutt å klage – Få et lykkeligere liv – del 16

Hvor bevisst er du på hva du sier?

Hvor ofte klager du på det som skjer?

Hvor ofte klager du på politikerne?

Og ikke minst, hvor ofte klager du på deg selv, og sier negative ting om deg selv?

Det som er, er at vi store deler av tiden ikke er så veldig bevisst på hva vi sier og gjør. Det går liksom på autopilot. Så i stedet for å la deg selv gå på autopilot, kan du starte dagene med en bevisst beslutning: Følg med på hvordan du snakker, og hva du tenker. Hver gang du er i ferd med å gå inn i klageretningen stopper du deg selv.

Prøv dette i 24 timer.

Det er ikke sikkert du klarer å stoppe alle tilløpene til klaging i starten, men hvis du fortsetter i flere dager, vil du klare det. Du kan også bruke tankene bevisst på andre måter når du oppdager at du er i ferd med å tenke negativt og begynne å klage. Vær rask med å finne noe positivt å tenke på, og la det oppta tanken helt. Jo mer du øver på positiv tenking, jo lettere vil det bli for deg å slutte med å klage.

Øvelse gjør mester, det sa alltid morfar til meg når jeg var liten, og det hadde han jo helt rett i. Det gjelder alle områder, også hvordan vi tenker, bare husk at det er måten du ønsker å tenke på det skal øves på.

Abonner på mitt nyhetsbrev og få en “8 Stegs guide for å øke lykkefølelsen i hverdagen” Gratis

 

 

IMG_2951

Motsetninger

Det er vanskelig å ikke legge merke til at motsetningene i dagens samfunn er økende. Det er lett å peke på at “de er annerledes enn oss”, og at vi derfor må endre måten vi forholder oss til dem på for å beskytte oss selv. Og på den måten skape en misforstått oppfatning av at vi vil få det bedre og tryggere.

IMG_2951

Sannheten er at når vi innfører tiltak mot de andre, er det naturlig at vi gjør forskjellene og kløften enda større. Og det vil i neste omgang være naturlig for dem å se på oss som en fare for dem, og dermed innføre mottiltak som skal gjøre dem tryggere. Da har vi startet en spiral som bare kan gå en vei.

En illustrasjon på dette kan vises ved følgende eksempel:

100 småbønder som hver har 1 ku, har et felles beiteareal som tåler beiting av ca 100 kyr. Alle kyrne beiter på arealet, og alle bøndene får samme “avkastning”. En dag tenker en av bøndene at det vil ikke gjøre noen stor forskjell om det går 101 kyr der i stedet for 100, og da vil jeg ha 2 (som igjen dobler avkastningen til den bonden). De andre ser dette, og etter en stund har alle bøndene gjort det samme, nå går det 200 kyr på området og beiter. Etter en kort tid med bedre avkastning for de som var først ute, er området etterhvert utarmet, da det ikke tålte beiting av 200 kyr, og alle kyrne sulter. Avkastningen til alle bøndene blir nå mindre enn den var når alle hadde 1 ku hver, og er de riktig uheldig dør kyrne og de mister alt.

Eksempelet over er hentet fra Psykologien, og viser en klassisk feil når man begynner å tenke for mye på egne interesser i stedet for samarbeid. Følger man kun egne interesser, vil man kunne få det bedre en stund, men når alle følger etter samme eksempel taper alle på det. Dette er hvorfor motsetninger er så farlige, de starter denne prosessen med å sette seg selv foran samarbeid, og starter en spiral som ingen av oss tjener på i det lange løp.

Motsetningene ser man innad i Norge, blant politikere og vanlige mennesker.

  • Noen politikere er “flinkere” enn andre til å bruke motsetninger for å oppnå egne mål, men de fleste av dem gjør det i større eller mindre grad.
  • Vi som vanlige mennesker lar oss “lure” og stemmer på de som er flink til å sette oss opp mot hverandre, vi blir på en måte “nyttige idioter” for politikernes misforståtte mål.

Jeg har skrevet tidligere om at mennesker i stor grad er mer like enn ulike. Den kan være nyttig å lese igjen. Det kan også være nyttig, neste gang du opplever at noen spiller på motsetninger, at du tenker gjennom likheten mellom oss og dem motsetningene peker mot (hvilke ønsker har de andre, hva vil de ha ut av livet sitt, og hvorfor er de som de er).

En oppfordring jeg har til alle, er at dere i større grad setter dere inn i hvem disse andre er. Treff disse menneskene, og lær deres situasjon.

  • Hvis det er bønder, snakk med helt vanlige bønder og hør hvordan deres liv er.
  • Hvis det er mennesker med et annet politisk syn enn deg, snakk med dem (ikke til dem eller om dem). Hør hva de ønsker seg og hvordan de mener det kan oppnås.
  • Hvis det er invandrere, bli kjent med noen som er endel av den invandrergruppen det er snakk om, bli kjent med dem og deres situasjon.

De andre er ikke så farlige som man ofte vil ha det til.

Snu den negative spiralen

Abonner på mitt nyhetsbrev og få en “8 Stegs guide for å øke lykkefølelsen i hverdagen” Gratis

img086

Du, ja Du !!!!

Hvis du går rundt og tror at ting skal bli bedre bare du venter litt, eller bare andre gjør noe for deg, eller bare poitikerne løser det problemet eller…..eller……eller…..

Det gjør ikke det, dessverre.

20160328_105446

Det er bare Du som kan Fikse Ditt liv. Du kan selvfølgelig være heldig at det skjer noe utenfr deg som plutselig gjør ting mye bedre, men det kalles flaks, og Du vil vel ikke egentlig at livet ditt skal være styrt av flaks/Uflaks og tilfeldigheter. Er det ikke mye bedre om Du selv har styringen?

Ta  tak, få noe til å skje. Du kan starte med å fokusere på de tingene Du kan gjøre noe med. Og det nytter ikke å vente til i morgen, det er bare en start på å utsette det i det uendelige.

Lag deg en liste over ting som gleder deg og spør deg selv hva Du kan gjøre allerede i dag, allerede nå for å få mer av det som står på listen.

Det er deg det kommer an på, så sørg for at du setter deg selv i styringen og ikke venter på ytre omstendigheter.

img086

Alltid vikarierende motiver

Noen ganger lurer jeg på hva som skal til for at enkelte skal bli fornøyd.

Hvis jeg ytrer meg i en debatt som angår at vi må ta imot og hjelpe flyktninger, er det alltid mange som kommer med argumentet at vi kan ikke ta imot dem her vi må hjelpe dem i nærområdene. Jeg kan godt være med på at vi skal hjelpe i nærområdene, for det er sant at pengene strekker lengre der, og vil hjelpe flere mennesker. Det er bare det at:

Når jeg da sier at vi må bruke mer penger på å hjelpe flyktningene i næromdrådene, kommer alltid de samme menneksene og sier at vi kan ikke bruke mer penger på flyktninger nå, vi har så mange uløste oppgaver her hjemme, og gamle og syke mennesker som trenger hjelp. Jeg kan være med på at vi må bruke mer på gamle og syke og hjelpe alle til en verdig alderdom. Det er bare det at:

Når jeg da sier at vi kan ikke kutte skattene mer nå, for vi har for mange uløste oppgaver i samfunnet vårt, eller i alle fall oppgaver som kan løses bedre med litt mer penger. Så jeg sier meg kanskje også enig med de som sier at vi må øke skattene litt igjen (de er tross alt kuttet mye de siste årene). Da kommer alltid de samme menneskene igjen og sier at “nå er det nok skatt, dere får ikke mer av mine penger”. De vil ha mindre skatt og mer hjelp fra staten. Dette henger ikke sammen sier jeg da, da må vi bruke oljefondet. Det er bare det at:

Hvis vi bruker oljefondet til disse tingene nå, så er det ikke penger til å finansiere alderspensjonen når vi blir pensjonister. Da kaster igjen alle de samme menneskene seg på og sier at vi kan ikke røre deres pensjoner.

Hva er dette for noe, annet enn pur egoisme?

Meg, Meg, Meg

Argumentasjonen flyttes alltid et bitte lite stykke, nesten uten at man merker det. Hver liten bit av argumentasjonen kan kanskje høres fornuftig ut (til en viss grad), men det er ingen sammenheng her. Det er bare vikarierende motiver for at hver og en av disse skal ha mest mulig selv. Dette er snylterne, ikke de som flykter fra krig.

Hvor er de varme, gode nordmenn blitt av?

IMG_5282

Greit å hetse bloggere

Når jeg leser gjennom kommentarfeltene i forskjellige blogger, er det en ting som peker seg veldig ut: Hets av bloggeren for meningene som bloggeren har.

Når man så leser gjennom denne hetsen, så er det flere ting som går igjen:

  • Hetseren opptrer aldri under fullt navn
    • Dette skyldes selvsagt at vedkommende er fullt klar over at alle egne venner og kjente ville vendt en ryggen om de fikk vite hvordan hetseren opptrådte. Generellt kan man si at dette er mennesker uten “ryggrad” til å kunne stå opp for egne meninger.
  • Skjønt meninger kan man vel knapt kalle det
    • når det bare er oppgulp med karakteristikker av bloggeren på måter som hetseren ikke kan vite om er sanne eller ikke. Sannheten er at hetserne ikke har egne meninger, bortsett fra å mene at alle andre er idioter, tapere ………..
  • Veldig ofte, men ikke utelukkende, er det unge jenter som blir hetset
    • Det er vel litt fordi hetserne tror at de er et lett bytte, og at de har behov for å dytte andre ned (under seg selv, noe som trolig ikke er mulig)

Så til dere hetsere:

  • Identifiser dere, hvis dere ikke tør det så holder dere kjeft.
  • Si hva dere mener, og hvorfor dere er uenig, ikke sleng med leppa og karakteriser personer med andre meninger enn dere selv.
  • Ikke grav dere enda lenger ned i det verdiløse, dere har også en verdi, men slik dere opptrer i dag blir den veldig vanskelig å se.

Til alle dere bloggere:

  • Så lenge det er mange som finner dere interessante nok til å mobbe og hetse, har dere truffet en “nerve”. Dere gjør en god jobb, fortsett med det.
20160904_142403

Snu den negative spiralen

Først en liten historie

“Det var en gang, i vår moderne hverdag en person som følte seg overarbeidet, stresset og uten overskudd til å komme seg godt nok gjennom dagene. Denne personen følte at jobb, barn, ektefelle og alle rundt, rett og slett tok for mye av energien, og endte opp i en spiral der, i starten, enkelte ting ble tolket negativt, og etterhvert ble bare mer og mer negativt, og det var umulig å se noen vei ut av det.”

Kanskje noe av dette virker kjent, forhåpentligvis ikke alt. Kanskje det virker kjent på deg selv, eller kanskje på noen du kjenner.

Det man ofte gjør i slike situasjoner er å forsøke å finne en vei ut av det. Man ønsker å ha det så bra som man engang husker at man hadde det. Problemet er at forsøkene på å ta seg sammen og bare være topp positiv hele tiden ikke virker, for man har ikke nok energi til å bare skifte fra den ene siden til den andre siden.

Vet du hva?

Det finnes en vei ut av det. Det er ikke gjennom de store kvantesprangene, der man bare flytter hele fokuset over på den positive siden. Det er gjennom små steg, de små tingene som man har glemt underveis. Man plukker en for en ting som er positivt, og ender etterhvert opp med at livet har snudd seg rundt igjen (nesten uten at man har lagt merke til det underveis).

Ofte kan dette være vanskelig å holde fokus på helt på egen hånd, og derfor kan det være lurt å få hjelp. Vil du vite litt om hvordan jeg kan hjelpe deg kan du se her http://coach-jarle.no/positivitetscoaching/ eller du kan sende meg en mail kontakt@coach-jarle.no eller du kan bare ringe eller sende en SMS til 934 58 034.

Uansett hva du ønsker å gjøre, og hvordan du gjør det: Start Nå, og Lykke til.

 

IMG_5072

Mobbing er mitt og ditt ansvar

Bli med på laget, bry deg.

Det starter med at hver og en av oss tar ansvar for hva som skjer rundt oss.

Det største problemet er ikke mobberen, det største problemet er alle som ser og hører, men som ikke vil blande seg. Alle som er passive og tenker at dette må noen andre løse.

VI har alle et ansvar for å si ifra.

Når vi er på bussen, og hører at noen blir mobbet/trakkasert…

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Når vi leser komentarfeltene på sosiale medier og på nettaviser, med nedsettende kommentarer om andre som har kommentert eller om politikere, bloggere, idrettsutøvere…..

– Si ifra “Dette er ikke greit, hvordan ville du følt deg?”

Vær med på laget og bidra til en massiv “Si ifra kampanje”

Kun bevissthet rundt temaet, bevissthet rundt alt som sies og gjøres i hverdagen, kan dette endres. Men det hjelper ikke at en eller to av oss gjør det, vi må være mange.

Bli med på laget, bry deg.

Og husk, vi skal også bry oss om mobberen.

IMG_5072

Kjære Erna Solberg, Mobbing……..

er kanskje det viktigste du kan gjøre til hovedsak i den foranstående valgkampen.

Hovedutfordringen med å få slutt på mobbing blant barn, er at et sted lærer barn å mobbe. Da hjelper det fint lite å sette inn straff eller andre virkemidler mot barn som mobber. Barn vil alltid ta etter voksnes adferd, enten det er ønsket adferd eller uønsket adferd. Skal man få slutt på mobbing blant barn, må man følgelig også få slutt på mobbing blant voksne.

De senere årene har mobbing og trakkasering blant voksne blitt stadig mer synlig, og på enkelte områder virker det som vi alle enten har akseptert at det skjer, eller har resignert i forhold til fenomenet. Så lenge det er så utstrakt mobbing og trakkasering blant voksne får vi ikke bukt med at barn blir eksponert for denne adferden. I dagens samfunn skjer mye av mobbingen via sosiale medier, på mobiltelefoner og debattforumer osv. Alt dette er noe som barn i veldig stor grad bruker, nesten døgnet rundt.

Det er så enkelt å finne eksempler på mobbing, trakkasering og latterliggjøring at man skulle tro det var endel av forventet barneoppdragelse.

– Du kan ta en titt inn på kommentarfeltene til noen av våre største bloggere, de mottar trakkaserende og hatefulle meldinger daglig.

– Du kan også ta en titt på kommentarfeltene i sosiale medier på nyhetssaker om dere politikere. Der synes det som om hele samfunnet mener det er greit å mobbe og trakkasere. Mitt inntrykk er at representanter for alle partier blir utsatt for trakkasering, men at representanter for Frp og AP kanskje er mer utsatt enn andre.

– Videre kan du se på retorikken som dere politikere bruker mot hverandre. Jeg ville i alle fall følt meg trakkasert hvis jeg hadde blitt utsatt for den type personangrep som mange politikere bruker. Det er ikke greit å bruke personkarakteristikker, latterliggjøring og nedverdigende omtaler av noen, ikke engang av politikere. Igjen har jeg inntrykk av at det er politikere fra Frp og AP som blir mest utsatt for dette. Det triste er at det er politikere i alle partier som utsetter andre politikere for dette. DET ER IKKE GREIT.

Jeg er litt usikker på om det er behov for å trekke fram flere eksempler på områder der det mobbes og trakkaseres blant voksne. Hovedbudskapet mitt er at skal vi klare å få bukt med mobbing blant barn, må vi få til en voldsom holdningsendring blant voksne. Det er på tide at vi som er voksne viser oss som voksne og holder oss til sak og ikke person.

Jeg håper, uavheningig av hvordan du griper dette an, at du lykkes. Ingenting ville være bedre for samfunnet.